Min Power
Privilegiblindhet? Jeg er ekstremt privilegert og har vært det hele livet. Jeg har hatt det lett med skolearbeid og nye forhold, jeg liker å trene og holde meg frisk. Og jeg ble født med en liten sølvskje i munnen, slik at jeg kunne bli gründer med et sikkerhetsnett. På et tidspunkt ble nettet for lite fordi jeg hadde klatret høyt og risikert alt. Men det finnes mange jobber i dag som bare eksisterer fordi jeg tok risikoen. Jeg er dypt takknemlig for mulighetene som sølvskjeen og mine andre privilegier ga. Jeg har nesten alltid brukt overskuddet mitt til å gjøre noe for andre. Og så har det ikke alltid vært overskudd for meg selv eller mine kjære. Det har kostet meg. Jeg forstår 100 prosent at folk som ikke er født med lignende privilegier føler en urettferdighet. Jeg kan tenke det samme når jeg ser rike barn i alle aldre som er misfornøyde med hva som helst. Da tenker jeg «hold kjeft og vær takknemlig for det du har og har fått». Bør vi ta fra folk privilegiene? Man kan utjevne penger, men mange privilegier er umulige å fjerne. Psykisk helse og intelligens, fysikk, foreldreevne og evnen til å gi solid ballast. Privilegier gir en person styrke, Power. Mange oppnår privilegier ved å jobbe hardt. Den Poweren som ser ut som ulikhet - den bruker de fleste til å gjøre noe bra, til å skape forandring. De få misfornøyde og utakknemlige privilegerte, de som misbruker makten sin - vi kan riste på hodet og deretter prøve å bruke vår egen Power til noe bedre. Uten privilegerte fyrtårn dør alt. Da løser vi ikke klimakrisen, vi får ikke Power til å motstå ondskap og stoppe kriger. Bare still krav til de privilegerte. De kan takle det!