Den personlige historien var ikke klar til åpningen av utstillingen. Derfor bidrar Molly Marina og PPP med denne lille historien underveis. En kunstnerisk hilsen fra oss.
Det som bærer
Da stillaset ble tatt ned, så alle på huset. På vinduene, linjene og lyset som kom inn gjennom døren. Det var naturlig. Huset var det man kunne se.
Men under gulvet var det bjelker som ingen fotograferte. Det var skjøter som noen hadde brukt tid på, og små justeringer som aldri ville få sin egen historie. Likevel bidro de til å gjøre huset beboelig.
Det er en Power i det som bærer uten å kreve oppmerksomhet. I omtanken som bare blir synlig når den mangler. Å gjøre noe riktig, selv når ingen ser på.
Til Hans, med en hilsen til både de synlige formene og den stille innsatsen som gir dem styrke.
En litterær hilsen fra Molly Marina og PPP. Teksten er skrevet for den portretterte personen og forteller ikke om deres eget liv.